Er det er noe vi mennesker er flinke til så er det å sammenligne oss med andre. Vi bruker så mye tid på det hver dag! Vi sammenligner våre klær med mennesker vi møter på gaten,  hvem som har finest kropp eller hår, hvem som sier de smarteste tingene i klasserommet, hvem sin kjæreste som ser best ut, vi sammenligner matinntaket vårt med venner, spiser hun like mye som meg?.. Man kan holde på i en evighet og dere kjenner dere sikkert igjen.

Det er ofte stor konkurranse når det gjelder disse tingene. Man prøver å finne anledninger til å tenke “Jeg er bedre” “Forholdet mitt er bedre” “Singellivet mitt er bedre” “Hun har fine klær, men min kropp er finere”. Hele tiden konkurrerer vi med andre og ofte er det med vennene våre. Hvorfor er det sånn egentlig? Jeg tror man skal passe seg for dette problemet man har med seg selv. Igjen, selvfølelsen vår blir påvirket av menneskene vi omgås med. At man føler seg stygg bare fordi en venninne har fått en ny frisyre eller har kommet hjem brun fra en sydenferie er bare dumt og unødvendig.

Vi må slutte å sammenligne oss med andre for det fører ikke til noe godt. All den tiden du bruker på misunnelse og  konkurranse er den tiden du egentlig skal bruke på deg selv, bare deg selv.

Du har akkurat møtt en av dine nærmeste venner, hun har akkurat kommet hjem fra Spania og er utrolig brun. Klærne virker nye og hun stråler fordi hun har møtt en gutt i løpet av ferien og dessuten fikk hun ekstrahjelpjobben hun hadde søkt på. Her har du som venn to valg, enten blir du sur innerst inne, føler sjalusi og har vanskeligheter for å bli glad på hennes vegne “Her sitter jeg blek i  mine vanlige klær og kommer til å være singel for alltid” ELLER så  blir du glad på din venns vegne og gratulerer henne. Jeg tror at ved å være sammen med mennesker som har det bra blir du på en måte smittet av deres gode energi og i det lange løp vil du også selv få det bra. Det skjer bra ting i alles liv, men bare ikke samtidig. Tenk at nå var det hennes tur, men neste gang dere sitter der så er det du som har noe spennende å fortelle. Ikke bruk tiden din på å konkurrere med vennene dine.  Dere er jo et lag som skal kjempe og lykkes sammen. Bli glad på andres vegne og bruk din energi på å prioritere ditt eget liv. Konkurrer bare med deg selv.  

I går snakket jeg med tanten min. Hun virket annerledes.  Hun lo av alt jeg fortalte henne, selv om det ikke var noe å le av. Var hun høy? Nei, hun var nok ikke det. Mamma fortalte meg at tante spiser lykkepiller. Lykkepillen er effektiv for mennesker med panikkangst, tvangsgråt, slagtilfeller, bulimi og lignende. Hvorfor lever tante og  andre som er friske på denne pillen? De har det tydeligvis ikke bra med seg selv og  tror at pillen gjør dem lykkelige. Der og da kanskje, men i lengden hjelper den nok ikke.

Mitt tips til ulykkelige mennesker er å tenke at man er sin egen lykkes smed. Det man sår, det høster man. Altså, tankene dine blir din livserfaring. Livet er ikke ment å være hardt, slik som mange tror. Det er ikke meningen at depresjonen skal dominere.  Boken “The Secret” har hjulpet meg og mange andre jeg kjenner. Anbefaler den på det sterkeste, enten du har det bra eller om du er like ulykkelig som tanten min.

På en skala fra 1 – 10, hvor lykkelig er du?